04 Apr Vekst for små- og mellomstore (SMB) bedrifter kan gå raskere med tilgjengelige virkemidler. (Only in Norwegian)

Aldri før har så mye penger vært tilgjengelige for SMB- virksomheter. Aldri før har det vært vanskeligere for SMB å finne pengene. Hvordan kan Norge få maksimal uttelling for de virkemidler som allerede finnes?

Norge må etablere en tjeneste som forenkler SMBs muligheter til å finne de finansielle institusjoner og virkemidler som passer best for dem. Denne forenkling representerer enorme potensielle samfunnsmessige besparelser i transaksjonskostnader – i.e. de samfunnsmessige kostnadene forbundet med søkeprosessen (fotnote *).

De virkemidler som først og fremst bør prioriteres er: 1) ren prosjektstøtte 2) lån 3) egenkapital 4) kreditter og 5) garantier.

Innovasjon Norge sier det helt riktig selv i punkt 4 i sin egen ”Drømmeløft”- rapport:

……”og så må vi slutte å tro at løsningen på alt er mer tilførsel av kapital alene. Det handler mer om omdisponering og innretning av allerede tilgjengelig kapital og rammevilkår i Norge til å støtte opp under det næringslivet som bygger de arbeidsplassene vi vil ha og skal leve av fremover.”

…… ”og det handler om en kulturendring der stoltheten vår ikke bare går på å forske frem de gode ideene, å vinne priser for fremragende tanker – vi må også bygge en større stolthet rundt evnen til å kapitalisere på de kloke hodene, til å konkurrere internasjonalt, med norske løsninger, kunnskap og produkter.”

 

Hva koster og hvorfor koster det?

 Av samtlige aktører innenfor finansielle virkemidler i Norge finnes ingen som har et statlig mandat til å samordne hvilke virkemidler som passer til hvilke virksomheter.  Dette statlige mandat må snarest defineres og gis til den institusjon som skal samordne de ulike aktørers virkemidler.

Transaksjonskostnadene for å få virkemidlene til å treffe riktig i SMB-målgruppen er i dag skyhøye sett i forhold til effekt og hva som er nødvendig. SMB bedrifter bruker uendelig med tid på å finne rett institusjon – i kombinasjon med rett virkemiddel.

Et godt dokumentert eksempel er hentet fra Sverige. (fotnote **):

Om en institusjon har et virkemiddel finner vi at det er ca.10% av de søkende som får støtte. Om 200 søkere får støtte så er det 2.000 søkere som har brukt tid på å søke. Om respektive søkere bruker 10 timer for å finne fram til rett virkemiddel representerer dette 20.000 timer. Omsatt i årsverk er dette 12,5 og med en lønnskostnad på 800.000 kroner gir dette en transaksjonskostnad på 10 millioner kroner. Bare for å søke!! Om dette multipliseres med de reelle antall søkere – også de som vurderer å søke og de som gir opp – blir beløpet basert på flere tusen årsverk.

 

Hvorfor spør vi om mer kapital?

En SMB-bedrift har i de fleste tilfeller mer en nok med å utvikle sin virksomhet. Det finnes generelt ingen kompetanse for hvordan den enkelte bedrift kan identifisere et virkemiddel for sin egen virksomhet. Alle involverte aktører tjener på en enklere kontaktskapende tjeneste. SMB sparer tid og kan høyne sin produktivitet, institusjonene kan bruke mindre tid på å håndtere spørsmål fra SMB og Norge får en høyere effektivitet på sine investerte midler. SMB-bedrifter må ha enklere søkemuligheter! SMB-bedrifter etterspør dette fordi virkemidlene som finnes er vanskelige å finne.

Norske bedrifters naturligste startsted er å søke etter virkemidler i Norge. Ved å arbeide via en samlingsside, med globalt perspektiv og plattform, finner vi at antallet virkemidler blir ca. 10.000 ulike på global basis. Dette er selvsagt en lang vei å gå, men hvis Norge kan være et foregangsland kan dette gi en positiv effekt for bedrifter fra Norge når andre land tar etter og det etableres lignende nasjonale/internasjonale tjenester.

 

Oppsummering:

Det savnes og det trengs et statlig mandat og en enhetlig plattform for alle statlige virkemiddel fra Norge der SMB-bedrifter med letthet kan kategorisere seg selv og få fram hvilke virkemiddel som passer for dem.

Ta et initiativ og etabler samarbeid både mellom offentlige institusjoner såvel som med private aktører.

En stor reduksjon av transaksjonskostnadene er effekten! Ved siden av flere norske suksess-historier.

 

*) Ronald H. Coase, fikk Nobelprisen I økonomi I 1991 for sin transaksjonskostnadsanalyse. Nobelkomiteen sa i sin begrunnelse: “…. for his discovery and clarification of the significance of transaction costs and property rights for the institutional structure and functioning of the economy”

**) Tillväxtanalys.se har undersøkt støtteordninger for Sveriges Vinnova fra 2001 til 2011 som gir et godt grunnlag for en sammenligning. Det antas at Norge og Sverige er likeverdige i dette eksempelet blant institusjoner og virkemidler